Hjemlengsel

På en måte går tiden her veldig fort, men på en annen måte går tiden himla sakte. Gleder meg veldig til å se igjen kjæresten min, håper de siste ukene går fort. 

School work

I dag jobbet vi med gruppeoppgaven vår, gruppa mi skal skrive om "women and peace-building in south-asia/india" eller noe lignende, helst noe om kvinners selvstendighet og hvordan de kan utvikle fred. Vi valgte grupper selv og bestemmer oppgaven sammen, så vi får bestemme så mye selv at til og med det blir vanskelig, haha. Men, dette tror jeg blir bra! Etter lunch dro vi til en NGO som heter ADECOM som er en organisasjon her i Tamil Nadu som utdanner kvinner og gir dem jobb, noe kvinnene selv sa var med på å styrke kvinners selvstendighet. Trenger vel ikke å si at dette er ganske relevant for oppgaven vår :)
Kvinnene var rundt 20 år, de fleste var gift og hadde barn, og hadde gått ti år på skole, men bare to snakket engelsk. De var kjempetrivelige; de bød på seg selv og fortalte vitser, og de satt virkelig pris på at vi kom å besøkte dem. 

Hælg i Indien

Bildene står litt til høyre, litt til venstre og litt midt i, men jeg gidder ikke fikse det fint for det er så vanskelig og jeg er så sliten. Her er i alle fall bildene fra helga, vi hadde det kjempegøy! Jeg er stiv og støl og har et stort blåmerke på kneet. Hvor bildene er tatt vet jeg faktisk ikke, men jeg vet det var en 20 minutter lang busstur hjemmefra. 

Indiaday

 I dag arrangerte kulturstudier Indiaday. Vi hadde på sraier og spiste indisk mat av bananblader, med fingrene, noe som er veldig vanlig her. Etter det lærte vi litt tamil, men det har jeg selvfølgelig glemt allerede.

Dagstur til Chennai

På lørdagsmorgenen sto vi opp tidlig for å ta buss til Chennai, Indias fjerde største by. Det var enormt, herregud, veldig glad Klara hadde med LonelyPlanet-boka. 

Vi fant tre "vestlige" kjøpesentre, men til og med disse plassene hadde mest Indisk rammel. 

Vi dro til et stort famous tempel i Chennai, og dette er den eneste plassen i verden hvor det er en Vishnu-statue framstilt gjennom Krishna med bart (men det fikk jeg ikke lov å ta bilde av).

Trafikken her er ekstremt kaotisk. Og, det er veldig vanlig at hele familien kjører sammen på en scooter. 

Vi gikk litt gjennom noen bakgater, etter litt skjønte vi at det faktisk bodde folk her. Folkene som bodde her var veldig trivelige, men det ble vanskelig å kommunisere pga språkforskjellene. 

Pondicherry

Dette er Pondicherry, byen jeg bor i. Den er ganske liten i Indisk skala, men full av folk. Det er veldig billig her, og det er et relativt trygt (ville fortsatt ikke gått fra veska mi eller gått alene på kvelden). Jeg og 11 andre jenter bor i en hjem / på et hotell i den franske delen av byen, her er det ikke like mange hjemløse og tiggere, mindre søppel og det lukter ikke like vondt. I dag dro vi inn til den indiske delen av byen (den dere ser på bildene) for å kjøpe sarier. De skredder-syr dem så vi får dem ikke før på søndag, men jeg er veldig spent! 

Auroville

I dag var vi på fieldtrip til en landsby som heter Auroville. Der lever folk i et samfunn utenfor resten av samfunnet. De har ingen form for penger, men alle 2500 innbyggerne hjelper til med det de kan bidra med til fellesskapet. 

Selv om de ikke har noe form for penger har de klart å finansiere dette meditasjonssenteret dekket i gull. Dette er senteret i Auroville og det er nesten som at de tilber det. 

Det var egentlig ganske kjedelig, og dagen var veldig lang, så det var greit med en pause. Til og med læreren sovna:

Vi fikk se gårdene på stedet, og det var veldig grønt og frodig! Dessverre er mango-season nettopp over. Det var egentlig en veldig rar tur. Menneskene som velger å bor her får ikke ha politiske meninger og religiøsitet er ikke akseptert, fikk egentlig litt inntrykk av at hele greia var en form for spirituell sekt.